HVOR RENT BLIR DET?

Du vil vel ikke bli syk av vannet på sjø og land? Alt ferskvann kan ikke drikkes. Produktene våre renser vannet så grundig at blod, plast, bakterier, virus og til og med salt forsvinner. Mens andre systemer lager ferskvann, lager vi drikkevann. Vi synes det smaker godt også.

Ikke minst mener vi det er viktig å bruke de ressursene man har, ikke bare for å spare tid og penger, men også for å spare miljøet. Enten din tilgjengelige vannressurs er salt, permanent forurenset, periodisk forurenset eller bare inneholder noe du ønsker å unngå, som for eksempel mikroplast, så er vannrensing et godt valg. Vi har både løsninger som kan installeres permanent og løsninger du kan dra fram ved behov. Så slipper du å bli syk, samtidig som du slipper å kjøpe inn mengder vannflasker av plast. 

 

Den vanligste måten å lage ferskvann av sjøvann ombord på fartøy, er ved å benytte fordamping og kondensasjon. Fordampningssystemer lager ferskvann ved å fordampe sjøvann i vakuum ved ca. 40 °C (evaporering), noe som fjerner saltet, men ikke gjør vannet renere da bakterier først drepes ved temperaturer over 82 °C. Våre produkter gjør vannet så rent at det går an å drikke det uten videre behandling.

 

Produksjon av drikkevann fra sjøvann gjennom noe som heter omvendt osmose er en sikker og god måte å få tilgang på rent vann av høy kvalitet fra en utømmelig kilde. Vann produsert ved omvendt osmose er virus- og bakteriefritt. Omvendt osmose gir en filtreringsgrad i området nanofiltrering og lavere.

Skjemaet viser partikkelstørrelser som fjernes ved omvendt osmose:

En osmosemembran regnes av Mattilsynet som en hygienisk barriere og produktvannet kan derfor brukes i offentlig vannforsyning etter en hygiensk barriere nummer to, eksempelvis UV-bestråling eller klorering. For å også fjerne klor fra vannet må man benytte et kullfilter.

Forskjellen på osmose og omvendt osmose

Osmose - samme trykk på begge sider av membran

Osmose er diffusjonen av en væske gjennom en semipermeabel membran fra et område med en løsning av lav konsentrasjon (ferskvann) til et område med en løsning av høy konsentrasjon (saltvann/brakkvann).

Over tid vil områdene på begge sidene av membranen ha lik konsentrasjon av stoff som kan gå gjennom membranen. Større molekyler blir imidlertid hindret i å gå gjennom membranen og det vil oppstå en nivåforskjell mellom hver side av membranen. Cellevegger i treets blader er eksempel på semipermeable membraner hvor det foregår osmose.

Omvendt osmose - påført trykk på saltvannssiden av membran

Ved omvendt osmose settes det trykk på sjøvannet, og vannmolekylene vil gå gjennom membranen i motsatt retning.

Porene i membranen er tilpasset vannmolekylets størrelse. Vannmolekylet er et svært lite molekyl sammenlignet med salt, mineraler, virus og bakterier, slik at vannet som produseres blir helt rent og kan normalt benyttes uten videre behandling.

Vann produsert ved omvendt osmose smaker litt dødt, da også mineraler som ellers gir smak til vanlig vann blir fjernet. Dette kan kompenseres ved etterbehandling.

Helsefremmende drikkevann

Med omvendt osmose blir partikler i størrelse ned til 0.0001 micron filtrert ut av vannet. Dette betyr at mange potensielt helseskadelige stoffer ikke kommer seg gjennom, som blant annet bakterier, virus, pesticider, mikroplast, hormoner og metaller. Det kan være særlig viktig for syke, gravide og barn å unngå disse.

Med vannrensing har du alltid kontroll på hva drikkevannet ditt inneholder, og du kan være sikker på at vannet du henter fra springen er trygt og sunt.

Under følger en modifisert versjon av noe av det Aquablu skriver på egne nettsider om potensielt skadelige stoffer man kan finne i drikkevann. Det er verdt å notere seg at forskningen på stoffene stadig oppdateres, og at man finner ulike verdier av stoffene i ulike land.

Istedenfor å være redd for hva drikkevannet ditt kan inneholde anbefaler vi derfor at du tester det for å få en oversikt og sammenlikner verdiene med anbefalinger fra helsemyndighetene. Med et vannrensinganlegg har du full kontroll, men start alltid med å kartlegge forholdene og ditt behov.

Bly

Det er godt dokumentert at for høye verdier av bly er skadelig (se f. eks. Harvey, Hendley & Taylor, 2016; Lambrinidou, Triantafyllidou & Edwards, 2010), og mest skadelig er det under graviditet og tidlig barndom. For gravide kan høye verdier føre til for eksempel tidlig fødsel, mens både barnas helse, fysiske utvikling og læreevne kan påvirkes negativt.

 

Nitrat

 

Nitrat er et pesticid som man oftest finner i drikkevann i nærheten av jordbruk. Høye verdier kan påvirke helsen til både voksne og barn negativt. Både Aquablu og f. eks. Shuval og Gruener (2013) viser til en mulig forbindelse mellom nitrat i drikkevann og methemoglobinemi hos barn, noe som påvirker blodets evne til å frakte oksygen.

Kloreringsbiprodukter

Klor i seg selv anses ikke som farlig i norsk drikkevann, men biprodukter av kloreringen, som trihalometaner og bromat, kan være helseskadelig. Rapporterte tilfeller av førstnevnte inkluderer spontanabort, mens sistnevnte er klassifisert som mulig kreftfremkallende av Folkehelseinstituttet. Det er særlig stor risiko for at disse stoffene dannes ved elektroklorering (UV-stråling) av sjøvann som omgjøres til ferskvann gjennom evaporasjon (fordamping av sjøvann i vakuum), men vannrensesystemer med kullfilter  reduserer/fjerner mengden klor og biprodukter (Andersen & Løfsgaard, 2017).

Uansett om du er interessert i en permanent løsning eller en løsning til uforutsette hendelser, så kan vi hjelpe deg å finne riktig produkt. Spør oss gjerne om du lurer på noe.

Kilder:

Andersen E, Løfsgaard B. E. (2017). Nok, godt og sikkert drikkevann offshore. Vannrapport 119. FHI. Link: https://fhi.no/globalassets/nok-godt-og-sikkert-drikkevann-offshore-5.-utgave.pdf

Aquablu. Link: https://www.aquablu.com/blogs/aquablu-blog-post-1/this-is-a-test-blog/

Folkehelseinstituttet. Kjemiske og fysiske stoffer i drikkevann. Link: https://www.fhi.no/nettpub/stoffer-i-drikkevann/kjemiske-og-fysiske-stoffer-i-drikkevann/kjemiske-og-fysiske-stoffer-i-drikkevann/#bromat

Harvey, P. J., Handley, H. K., & Taylor, M. P. (2016). Widespread copper and lead contamination of household drinking water, New South Wales, Australia. Environmental research, 151, 275-285.

Lambrinidou, Y., Triantafyllidou, S., & Edwards, M. (2010). Failing our children: Lead in US school drinking water. NEW SOLUTIONS: A Journal of Environmental and Occupational Health Policy, 20(1), 25-47.

Shuval, H. I., & Gruener, N. (2013, January). Infant methemoglobinemia and other health effects of nitrates in drinking water. In Proceedings of the Conference on Nitrogen as a Water Pollutant (pp. 183-193). Pergamon.

HJELP
 

Om Yarconsult AS

Kontakt oss

Kjøpsinformasjon

Personvern

© 2020 Yarconsult AS